FRA OLJEFOND TIL KLIMAFOND

Klimaendringene er over oss og Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har vokst voldsomt og har ved inngangen til 2024 en verdi på ca. 16 000 milliarder norske kroner. Norge er med andre ord ekstremt rikt.

I løpet av de siste årene har klimaendringene og miljøproblemene eskalert med betydelig kostnader for mennesker og natur, verden over. Vår olje og gass har vært medvirkende årsaker til dette og vi har derfor et ansvar for å rette opp i det.

Et internasjonalt klimafond med norsk forankring vil være med på å reparere våre klima- og miljøproblemer samt forebygge andre problemer.

Vi foreslår i utgangspunktet ikke å bruke noe av selve grunnkapitalen til Oljefondet, kun bruke 10 % av avkastningen årlig.

10 % av Oljefondets avkastning årlig vil kunne gi betydelig bidrag til bedring av klimaet verden rundt.
I 2023 var avkastningen 2222 milliarder. 10 % av dette tilsvarer 222 milliarder.

Det at vi ytterligere bruker noe av avkastningen vil samtidig tvinge Norge til å bli mindre avhengig av olje- og gassvirksomheten, noe vi snart må slutte med uansett. Det vil og være en stor fordel for landet å basere sin inntjening på noe mer fremtidsrettet enn en utdøende og forurensende sektor.

Samtidig vil vi vise ansvar ved at vi bruker litt av vår oljeformue via avkastningen til et Klimafond. Dette krever en lovendring, men lover endres jo hele tiden ettersom samfunnet utvikler seg. Handlingsregelen kan for eksempel beholdes eller økes fra 3 % til 4 %.

I og med at avkastning fra Oljefondet varierer bør det stå i denne lovendringen at Klimafondet må ha en minimumsoverføring slik at fondet fungerer selv med lav avkastning. Da kan man bruke mer enn de foreslåtte 10 % av avkastningen eller i sjeldne tilfeller bruke en liten bit av selve grunnkapitalen. Det kan for eksempel stå at minimum 100 milliarder overføres til Klimafondet hvert år uavhengig av konjunkturer og variasjoner i avkastninger. For å sammenligne tok staten ut 298 milliarder kroner fra fondet i 2020, riktignok var det et ekstraordinært år med en pandemi, men klimaendringene er ihvertfall ikke noe å spøke med.

Verden gjør for lite og vi trenger noe som monner. Et Klimafond av dette kaliber ville også fått fortgang i FNs 17 bærekraftsmål.

Klimaendringene tar ingen pause og er ikke konjunkturavhengig, tvert imot øker de for hvert år som går og vår innsats for å bøte på dette via fondet må være prinsippfast, pålitelig og fondets midler bør øke ettersom klimaendringene øker.

Norge har muligheter, kompetanse og ikke minst midler til å utgjøre en enorm forskjell for klimaet. Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper verden over samt en betydelig mengde obligasjoner og eiendommer. Er det noe Norge har mer enn nok av så er det penger. Vi har så mye at vi i klimamessige krisesituasjoner bør vurdere å bruke noe av selve fondskapitalen til Oljefondet for å kompensere for slike akutte klimakatastrofer, slik det ble gjort under koronapandemien. Å ha gjemt penger under madrassen er ikke til noen hjelp om huset står i brann!

Det er et uttrykk som sier at man kan spare seg til fant. Vi risikerer å gjøre nettopp det om vi ikke bruker pengene til forebygging og omstilling samt overgang til det fornybare samfunnet og forhindre eskalering av klimaendringene som er et uunngåelig resultat om vi ikke får stoppet den globale oppvarmingen.

Vi risikerer at planeten vår blir ubeboelig noen steder og svært krevende å leve andre steder. Da har vi ikke bare spart oss til fant, men og til ruin hvis det meste av våre penger og ressurser i fremtiden vil gå til å redde det vi har igjen og reparere det vi har ødelagt.

Vi må nå samle våre krefter og samarbeide som aldri før for vår felles fremtid. Vi er mye sterkere sammen. Vi må og kunne vise at vi kan handle raskt. Koronapandemien har vist at vi nettopp kan handle raskt hvis vi vil. Tiden er inne for denne ideen.

Det store problemet er at vi har satt kortsiktig profitt og tankegang foran alt, men det er langsiktig tankegang, samarbeid, etikk og empati for våre medmennesker og naturen som er fremtiden og er det som kan redde verden. Penger er derfor ikke nok, det må også holdningsendringer til som vil være et av dette Klimafondets viktigste oppgaver slik vi ser det.

Klimafondets intensjon må derfor være å jobbe langsiktig og forebygge, men noen midler bør brukes på akutte tiltak. Samtidig er et Globalt Løsningsenter, som vi foreslår at Klimafondet skal drifte, et svært viktig bidrag med å få fortgang i omstillingen til det fornybare samfunnet og samtidig oppnå alle FNs bærekraftsmål. En annen ide er å dele ut diverse priser som vil kunne gi oppmerksomhet til viktige banebrytende ideer.

Vi mener dette forslaget om at deler av Oljefondets avkastning gis til et Klimafond vil få bred støtte blant folk da de er langt mer bevisste på klima- og miljøproblemene nå. Samt at de innser at vi som fossilprodusent bør ta et globalt ansvar, noe nettopp dette Klimafondet vil gjøre. Et slikt fond vil også kunne være med på å begrense og kanskje forhindre fremtidige klimasøksmål mot den norske stat.

Allerede nå ser vi et begynnende press på at deler av Oljeformuen bør brukes utover Norges få rike innbyggere til menneskets og naturens felles beste verden over.

Det er folk vi må rette vår kampanje mot, for når folkekravet blir stort nok følger politikerne etter. Det opplevde vi nylig i form av bompengeopprøret og nå senest med de høye strømprisene. Vi håper dette initiativet om et Internasjonalt Klimafond vil skape interesse blant folk og et press mot politikerne.

Norge har vært et foregangsland tidlig innen klima og miljø. Allerede i 1972 opprettet vi verdens første Miljøverndepartement. I dag heter det Klima- og miljødepartementet. Norge bør igjen vise globalt lederskap og opprette et slik Klimafond med tilhørende Globalt Løsningssenter.

Vi har nå kommet godt inn i et nytt tiår og det er på tide at det medfører handling som monner. Vi har ingen tid å miste, det skylder vi våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner. Ingen har lyst til å svikte dem.