HVORFOR KLIMAFOND?

Her er vår begrunnelse for at 1 % av Oljefondets  avkastning bør brukes til et uavhengig klimafond.

KORTVERSJON

Norge er ekstremt rikt

Norge har produsert olje og gass i 50 år. Dette har gjort oss til et av de desidert rikeste land i verden. Mye av rikdommen er plassert i Oljefondet som nå har passert 10 000 milliarder norske kroner.

Olje og gass forurenser

Klimaendringene og miljøproblemene har eskalert med betydelig kostnader for mennesker og natur. Vår olje og gass har vært medvirkende årsaker til dette.

Vi har et ansvar

Norge har et ansvar og muligheten til å hjelpe med å beskytte naturen og reparere det vi har ødelagt. Å bruke litt av vår oljerikdom mener vi er en naturlig ting å gjøre.

LANGVERSJON

FRA OLJEFOND TIL KLIMAFOND

Klimaendringene er over oss og Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har vokst voldsomt og har nå passert 10 000 milliarder norske kroner. Norge er med andre ord ekstremt rikt.

I løpet av de siste årene har klimaendringene og miljøproblemene eskalert med betydelig kostnader for mennesker og natur verden over. Vår olje og gass har vært medvirkende årsaker til dette og vi har derfor et ansvar i å rette opp i det.

Et klimafond for internasjonalt klimaarbeid med norsk forankring vil være med på å reparere våre klima- og miljøproblemer. 1 % av Oljefondet tilsvarer nå 100 milliarder årlig og vil kunne gi betydelig bidrag til bedring av klimaet verden rundt.

Et forslag til hvordan Oljefondet kan finansiere Klimafondet er ved hjelp av handlingsregelen. Handlingsregelen vil si at realavkastning på de enorme olje- og gassinntektene dekker det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette er nå på 3 %. Ved at 2 % fremdeles brukes til å fortsette med å dekke dette underskuddet vil det samtidig tvinge Norge til å bli mindre avhengig av olje- og gassvirksomheten, noe vi snart må slutte med uansett. Det vil og være en stor fordel for landet å basere sin inntjening på noe mer fremtidsrettet enn en utdøende og forurensende sektor.

Samtidig vil vi vise ansvar ved at den resterende 1 % brukes til Klimafondet. Dette krever en lovendring, men lover endres hele tiden ettersom samfunnet utvikler seg. I og med at realavkastning fra Oljefondet varierer bør det stå i denne lovendringen at Klimafondet må ha en minimumsoverføring slik at fondet fungerer selv med lav avkastning. Det kan for eksempel stå at minimum 1 % av Oljefondet eller minimum 100 milliarder overføres til Klimafondet hvert år uavhengig av konjunkturer og variasjoner i avkastninger.

Klimaendringene tar ingen pause og er ikke konjunkturavhengig, tvert imot øker de for hvert år som går og vår innsats for å bøte på dette via fondet må være prinsippfast, pålitelig og fondets midler bør øke ettersom klimaendringene øker.

 

Norge har muligheter, kompetanse og ikke minst midler til å utgjøre en enorm forskjell for klimaet. Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper verden over samt en betydelig mengde obligasjoner og eiendommer. Er det noe Norge har mer enn nok av så er det penger. Vi har så mye at vi i klimamessige krisesituasjoner bør vurdere å bruke noe av selve fondskapitalen til Oljefondet for å kompensere for slike akutte klimakatastrofer. Å ha gjemt penger under madrassen er ikke til noen hjelp om huset står i brann!

Det er et uttrykk som sier at man kan spare seg til fant. Vi risikerer å gjøre nettopp det om vi ikke bruker pengene til omstilling og overgang til det fornybare samfunnet og forhindre eskalering av klimaendringene som er et uunngåelig resultat om vi ikke får stoppet den globale oppvarmingen.

Vi risikerer at planeten vår blir ubeboelig noen steder og svært krevende å leve andre steder. Da har vi ikke bare spart oss til fant, men og til ruin hvis det meste av våre penger og ressurser i fremtiden vil gå til å redde det vi har igjen og reparere det vi har ødelagt.

Vi må nå samle våre krefter og samarbeide som aldri før for vår felles fremtid. Vi er mye sterkere sammen. Vi må og kunne vise at vi kan handle raskt. Tiden er inne for denne ideen.

Det store problemet er at vi har satt kortsiktig profitt og tankegang foran alt, men det er langsiktig tankegang, etikk og empati for våre medmennesker og naturen som er fremtiden og er det som kan redde verden. Penger er derfor ikke nok, det må også holdningsendringer til som vil være et av dette Klimafondets viktigste oppgaver slik vi ser det.

Klimafondets intensjon må derfor være å jobbe langsiktig, men noen midler bør brukes på akutte tiltak samt bidra til andre fond som for eksempel FNs Grønne Klimafond og EUs Green Deal. Samtidig er et Globalt Løsningsenter et svært viktig bidrag i å få fortgang i omstillingen til det fornybare samfunnet. En annen ide er å dele ut diverse priser som vil kunne gi oppmerksomhet til viktige banebrytende ideer.

Vi mener dette forslaget om at deler av Oljefondet gis til et Klimafond vil få bred støtte blant folk da de er langt mer bevisste på klima- og miljøproblemene nå. Samt at de innser at vi som fossilprodusent bør ta et globalt ansvar, noe nettopp dette Klimafondet vil gjøre. Et slikt fond vil og kunne være med på å begrense og kanskje forhindre fremtidige klimasøksmål mot den norske stat.

Allerede nå ser vi et begynnende press på at deler av Oljeformuen bør brukes utover Norges få rike innbyggere til menneskets og naturens felles beste verden over.

Det er folk vi må rette vår kampanje mot, for når folkekravet blir stort nok følger politikerne etter. Det opplevde vi nylig i form av bompengeopprøret. La dette initiativet om et Internasjonalt Klimafond bli et nytt opprør og skape en ny folkebevegelse!

Norge har vært et foregangsland tidlig innen klima og miljø. Allerede i 1972 opprettet vi her i Norge verdens første Miljøverndepartement. I dag heter det Klima- og miljødepartementet. I mai 2022 er det 50 år siden dette ble opprettet. Norge bør vise globalt lederskap og opprette et slik Klimafond og lansere det til 50-års jubileet til Klima- og miljødepartementet.

Vi har nå gått inn i et nytt tiår og starten på dette nye tiåret bør medføre handling som monner. Vi har ingen tid å miste, det skylder vi våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner. Ingen har lyst til å svikte dem.

SPØRSMÅL OG SVAR

Hvorfor har Norge et medansvar for klimaendringene?

Norge har produsert olje og gass i 50 år. På grunn av forurensningen fra denne oljen og gassen har det medført konsekvenser for resten av verden. Dette har spesielt går ut over fattige land.

Vi mener derfor at vi har et moralsk ansvar til å hjelpe disse landene og verden ellers med å bekjempe klimaendringene.

Oljefondet er jo egentlig et pensjonsfond, bør vi ta fra det?

Det er riktig at Oljefondet egentlig er et pensjonsfond. Det er på en måte vår felles sparebørse, men denne sparebørsen er nå blitt så stor at det er vanskelig å sammenligne størrelsen. Hvis hele fondet ble delt ut til hver nordmann, ca. 5,3 millioner til sammen, ville alle fått rundt 2 millioner hver.

Onkel Skrues pengebinge blekner i forhold. Onkel Skrue var jo ikke kjent for å dele med andre. Spørsmålet er hvem vi ønsker å være. Skal Norge sitte på pengebingen og ikke dele, mens vi ser mennesker, dyr og naturen lide, og til syvende og sist oss selv. Eller skal vi dele med vår rikdom, som ikke bare kommer andre til gode, men før eller siden kommer oss selv til gode også.

Kan vi ikke bruke pengene til noe annet enn bare klima?

Godt poeng! Det er massevis av andre viktige saker her i verden som også bør prioriteres. Selv om klima- og miljøsaken er noe som haster må vi se alt i en sammenheng. Dyrenes velferd er viktig, helsen vår likeså. Fattigdom og ulikhet er også viktig å ta tak i, likeså konflikter mellom land eller innad i land for den slags skyld.

Vi har foreslått at noen midler brukes til et Globalt Løsningsenter som nettopp kan ta tak i slike problemstillinger.

Kjempeide! Kan vi ikke bare sette i gang?

Hadde det bare vært så enkelt, men slik er det ikke. For det første må vi få andre folk til å like ideen. Og vi må få mange nok med oss. Først når det skjer vil det bli lettere for politikere å få det inn i de forskjellige partienes arbeidsprogrammer, noe som også tar tid.

Og så må det lovendring til. Men alt dette kan også gå fortere hvis folk og samfunnet presser på.

Hvorfor kan ikke andre rike land gi, som Saudi Arabia?

Akkurat som mennesker er forskjellig, er også land det. Noen tenker mer på seg og sitt, mens andre deler. Norge har tradisjonelt vært flinke til å gi, men det er mye mer å gå på.

Vi kan ikke diktere hva andre land skal gjøre. Hvis Norge velger å bruke litt av den enorme oljeformuen vi vi være et eksempel for andre. Noen må gå foran og Norge har muligheten til det.

Hvis vi jevnlig bruker av Oljefondet, går vi ikke tom snart?

Nei, av den enkle grunn at vi ikke bruker av grunnkapitalen, bare av avkastningen. Og siden denne avkastningen øker langt mer enn den ene prosenten, som er beregnet til Klimafondet hvert år, øker Oljefondets formue. Så hva venter vi på?

Pin It on Pinterest

Share This